Familien Deriaz i Bamako - La famille Deriaz à Bamako

Voyage a Tambaga – Tur til Tambaga

2012-01-23T10:30:00.003Z

Après les fêtes de Noël, nous avons emmené les parents d’Oddie à Tambaga pour leur montrer un autre aspect du travail de la mission.

Etter julefeiringen, tok vi Oddbjørg sine foreldre med til Tambaga for å vise litt mer av Normisjon sitt arbeid.

Nous avons suivis Alf Halvorsen et 3 membres de l’église de Tambaga pour aller dans un village afin de tenir une réunion d’enseignement pour un petit groupe de chrétien. Après les salutations nous nous sommes réunis autours du feu pour la réunion. Le thème de l’enseignement était le message de Noël et nous avons chanté à la gloire du Créateur sous un ciel illuminés d’étoiles.

Vi ble med Alf Halvorsen og 3 medlemmer av kirken i Tambaga til en landsby for å undervise en liten gruppe kristne. Etter en hilserunde, satte vi oss rundt bålet . Temaet for undervisningen var julebudskapet og vi fikk synge lovsanger under en stjernefylt himmel.

Le lendemain le programme était récréatif ! Destination : des iles sur le lac de Manantali. Au programme : tour de chasse pour Alf et Laurent sur l’ile aux phacochères et baignade et bain de soleil pour les autres… euh… sur l’ile à baignade et au bain de soleil… si si, elle existe… on y était !!!

Neste dag var det fritidsaktiviteter! Mål: en øy på innsjøen Manantali. Program: villsvinjakt for Alf og Laurent på villsvinøya, og bading og soling for de andre på … bade og sole-øya. Jo, jo – den fins, vi var der!

OUI, super programme, sauf que le moteur du bateau a refusé de partir et après avoir perdu beaucoup de temps, nous nous sommes fait transporter en pirogue sur une ile plus proche. Donc pas de chasse aux phacochères, mais une super journée de détente et de partage !

Flott program, men problemet var at påhengsmotoren ikke ville starte. Etter å ha ventet en god stund, var det noen som tilbød seg å frakte oss over på nærmeste øy. Så det ble ikke villsvinjakt, men en god avslapnings-dag!

Au retour Alf et Laurent ont quand même chassé les wolos (perdrix locales) et Laurent a put essayer son nouveau fusil. Résultat : 9 wolos, dont 6 pour Alf et 3 pour Laurent !

På veien hjem fikk Alf og Laurent allikevel jakte på noen wolo (lokal mali-rype) og Laurent fikk prøvd ut sin nye hagle. Resultat: 9 woloer, Alf fikk 6 og Laurent 3!

Après cette journée bien remplie, nous sommes arrivé à Tambaga la nuit tombée et nous avons terminé cette journée en beauté en partageant ensemble un délicieux agneau grillé !

Etter denne gode dagen, kom vi tilbake til Tambaga etter solnedgang, og vi avsluttet dagen med å spise et grillet helt lam!

« Le p’tit coin » - « kammerset »

2012-01-04T16:37:00.003Z

Est-ce bien vrai ??? Non, ce n’est pas possible !!! Vous les avez vues ??? De vos propres yeux ??? On parle bien de la même chose n’est-ce pas ??? De l’endroit où l’on se rend pour…. Enfin passons les détails… c’est bien de cela que l’on parle ???

Er det sant??? Nei, det er ikke mulig!!! Har du sett dem??? Med egne øyne??? Vi snakker om det samme ikke sant??? Der hvor man går for å..... La oss hoppe over detaljer …. er det det vi snakker om?

OUI OUI OUI ! Et ce n’est pas une rumeur !!! Voici achevée une nouvelle étape du développement de l’infrastructure de l’église à Falayan Plaque. Et nous ne sommes pas seulement satisfait, mais surtout soulagé… Imaginez un groupe de 100 personne réunies sans toilettes… quel tableau !

JAJAJA! Og det er ikke bare et løst rykte. Nå er enda en fase av byggningsarbeidet til kriken i Falayan Plaque ferdig. Og vi er ikke bare fornøyde, men også lettet....Tenk på 100 personer som kommer sammen, uten toalett....

Mais regardez par vous-même ! Elles sont là !!!

Her kan dere se selv! De er der!

(4 timers jule-gudstjeneste med venting før og etter, uten « kammerset » er noe spesielt...)

Quand au puit, Malé notre puisatier creuse et creuse encore, mais toujours pas d’eau. Nous avons commencé avec les explosifs, trois explosions au total… mais toujours pas d’eau ! Nous sommes maintenant à environ 16 mètres de profondeur… mais toujours pas d’eau…

Når det gjelder brønnen, vår brønngraver Malé graver og graver, men det er ennå ikke noe vann. Vi har begynt å sprenge, til nå har vi hatt 3 sprengninger... men ennå ikke vann! Vi har nå kommet 16 meter ned.... men ikke vann.....

Toujours pas d’eau et pourtant on garde le moral… Comme on dit et le redit toujours ici : Ca va aller !!! Allez, encore une fois : Toujours pas d’e… Non ! Ca va aller !!! ??? !!!

Ikke vann, men fremdeles er motet oppe.... Som vi stadig sier: Det vil gå!!! En gang til: fremdeles ikke noe v... Nei! Det vil gå !!!???!!!

Noël et ses invités spéciaux - Jul med sine spesielt inviterte

2012-01-04T16:26:00.002Z

Les festivités de Noël ont commencé la nuit du 24 décembre à l’église de Falayan Plaque. Près d’une centaine de personnes se sont réunies pour veiller, chanter et danser toute la nuit. Puis nous avons célébré le culte de Noël le dimanche 25 avec plus de 200 personnes présentes pour célébrer la naissance du Christ Jésus et pour partager un repas.

Julefesten i Falayan Plaque begynte kvelden den 24de. Omtrent hundre personer var samlet for å våke, synge og danse hele natten. Så feiret vi at Jesus ble født med en julegudstjeneste morgenen første juledag med mer enn 200 personer tilstede, og delte et måltid etterpå.

Parmi les invités spéciaux se trouvaient les parents d’Oddie venus passer les fêtes avec nous ! Ce fût pour eux le plus long culte de leurs vies, 4 heures, remplies de chants, de danses et de sketchs. Etaient aussi présent mon ami Mady dont nous avons déjà parlé sur ce blog accompagné d’une de ses épouses !

Blant de spesielt inviterte var Oddbjørg sine foreldre. For dem ble det kanskje den lengste gudstjenesten de har hatt – 4 timer – med sanger, danser og skuespill. Mady (som vi har skrevet om tidligere på bloggen) og en av hans koner kom også.

Nous avons aussi eu un invité surprise au moment de la prédication. Un curieux berger dénommé Daouda (David) a captivé l’assistance en partageant avec nous son effrayante rencontre avec des anges et son infime joie d’avoir contemplé dans une crèche le Sauveur promis !

Det kom også en overraskelse under talen. En rar gjeter som het Daouda (= David), sammen med sin sau, fanget oppmerskomheten til de fleste da han fortalte om sitt skrekkslagne møte med engler og den store gleden over å ha fått sett Frelseren i krybben.

De l'eau - Vann?

2011-12-02T15:30:00.003Z

Depuis trois semaines nous avons commencé à creuser un puits sur le terrain de l’église de Falayan Plaque afin de ne plus avoir besoin de l’acheter ou de la transporter à tête de femme jusqu’à l’église. Précisons que l’église se trouve sur les hauteurs du village, à flan de falaise.

I tre uker har vi gravd en brønn på kirketomta i Falayan Plaque slik at vi ikke lenger trenger kjøpe eller transportere vann på hodet til en kvinne helt til kirken. La oss presiere at kirken befinner seg på en liten høyde.

Nous avions fait venir un sourcier pour « sonder » le terrain avant la construction du bâtiment d’église et il avait trouvé un seul point d’eau. Mais selon ses dires : « Il y a beaucoup d’eau la dessous !!! »

Vi tilkalte en « vann-finner » før kirken ble bygd, og han fant et punkt med vann. Han sa « der er mye vann under her! »

Malé Diarra est un membre de l’église dont le travail est justement de creuser des puits. Il a donné à l’église un prix hors concurrence pour ce travail et il s’est mis à l’ouvrage plein de motivation.

Malé Diarra er en medlem i kirken, og hans jobb er å grave brønner. Han gav en veldig god pris til kirken for dette arbeidet og begynte å grave med stor iver.

Le travail de Malé est impressionnant. Après avoir creusé maintenant 11 mètres à la main… toujours pas d’eau en vue ! Mais selon Malé, des signes montrant que l’eau est proche se font voir ! Il faut donc continuer de creuser… et comme disent les Maliens… « Ça va aller !!! ??? »

Arbeidet hans er imponerende. Etter å ha gravd 11 meter for hånd.... fremdeles ikke tegn til vann! Men i følge Malé, er der tegn på at vannet nærmer seg! Så han må fortsette å grave.... som malierne sier.... »Det går nok!!! ??? »

Un Eden au Mali - Edens hage i Mali

2011-12-01T18:55:00.003Z

Mady est marabout. Il est la troisième autorité religieuse musulmane du village de Falayan Plaque. Il est d’ailleurs le seul leader musulman à être venu lors de l’inauguration de l’église en avril dernier. Mady est positif quand à la présence de l’église au village et il affectionne beaucoup les chrétiens. Mais c’est aussi un cultivateur zélé qui n’a pas peur de retrousser ses manches pour se mettre au travail.

A la mi-octobre, il a invité Laurent et Drissa qui est le président du conseil de l’église à venir visiter ses champs. C’est ainsi qu’après avoir quitté la latérite et la poussière du village, nous nous sommes retrouvés dans un Eden juste à quelques kilomètres de Bamako ! Quel changement ! Mady possède un champ de 3 hectares, un autre de 7 hectares plus d’autres champs ainsi que de nombreux terrains à Falayan Plaque.

Avec 111 manguiers, des bananiers, des papayers, du maïs, du mil, des aubergines, des citronniers, des orangers, du manioc, du gombo, des arachides, du piment, etc., on se trouve réellement dans un Eden en plein Mali.

Durant cette visite, Mady nous a demandé de prier pour lui et sa famille, ainsi que pour ses récoltes. Après avoir prié, il a voulu nous payer, comme cela se fait normalement avec les marabouts. Après avoir respectueusement refusé, nous lui avons expliqué que l’on ne peut pas acheter la bénédiction de Dieu mais que Dieu se plaît à bénir et cela l’a touché !

Nous sommes néanmoins repartis avec le coffre de la voiture plein de fruits et de légumes puisque Mady, au delà de l’incroyable générosité et hospitalité malienne, tenait vraiment à partager avec nous le produit de son travail, non pas comme une offrande, mais comme un témoignage de respect et un désir de construire notre relation.

Mady er Marabout (muslimsk leder som ber for folk og bruker koranvers mm. til beskyttelse for folk). Han er en av tre muslimske ledere i landsbyen Falayan Plaque. Det er også den eneste muslimske lederen kom ved innvielsen av kirken i april. Mady er positiv til at kirken er i landsbyen, og han liker de kristne. Men det er også en ivrig jorddyrker som ikke er redd for å brette opp ermene for å jobbe.

I midten av oktober inviterte han Laurent og Drissa, som er leder av menighetsrådet, til å komme og se markene sine. Dermed, etter å ha lagt bak oss sand-veien og støvet i landsbyen, befant vi oss i «Eden» - bare noen få kilometer fra Bamako! For en forandring! Mady har en mark på 3 hektar, en annen på 7 hektar, i tillegg til andre marker og tomter i Falayan Plaque.

Med 111 mango-trær, banan-planter, papayatrær, mais , hirse, auberginer, sitron- og appelsintrær, cassava, okra (gombo), peanøtter, chili, etc. kan det jammen likne på en Edens hage midt i Mali.

Under besøket ba Mady oss å be for ham og hans familie og for sine avlinger. Etter bønnen, ønsket han å betale oss, noe som er normalt å gjøre når Marabou'ene ber. Etter respektfullt avvist, forklarte vi at vi ikke kan kjøpe Guds velsignelse men Gud liker å velsigne, og det rørte ham!

Likevel var det med bagasjerommet fullt av frukt og grønnsaker vi reiste fra Mady, som med malisk generøsitet og gjestfrihet virkelig ønsket å dele med oss fruktene av sitt arbeid. Ikke som et offer eller betaling, men som et tegn på respekt og et ønske om å bygge vårt forhold.

Kronologisk tilnærming - Approche chronologique

2011-11-19T14:21:00.005Z

Siden begynnelsen av september, har menigheten i Falayan Plaque og Laurent levd i rytmen av kronologisk tilnærming. Dette er et undervisnings-program som begynner med å undervise Gamle Testamentet som en forberedelse på å snakke om Jesus, og er inspirert av den måten Gud selv valgte å åpenbare seg på i historien, det vil si en progressiv åpenbaring av sin person og sitt verk.

Depuis le début du mois de septembre, l’église de Falayan Plaque et Laurent vivent au rythme de la méthode chronologique. Ce programme d’enseignement consiste à enseigner l’Ancien Testament en préparation à l’annonce de Jésus-Christ, et s’inspire de la façon dont Dieu à choisit de se révéler dans l’histoire, à savoir une révélation progressive de Sa personne et de Son œuvre.

Denne metoden passer til den maliske kulturen, en kultur som ennå er basert på å videreføre kunnskaper muntlig, som for eksempel ved å fortelle historier. Dette er illustrert av et afrikansk visdomsord: « Hver gang en gammel dør, er det et helt bibliotek som brenner »

Cette méthode convient au contexte culturel Malien : une culture encore fortement basée sur la transmission du savoir orale par le biais notamment d’histoire racontée. C’est ce qu’illustre ce dicton de sagesse africaine qui dit : «Chaque fois qu'un vieillard meurt, c'est une bibliothèque qui brûle ! »

Fase 1 i dette undervisningsopplegget er både et evangeliseringsredskap og undervisning for den nylig kristne som gjør at de kan bygge solide fundamenter i livet deres. Det er faktisk vanskelig for en ny kristen å lese Nytestamentet uten kjennskap til det Gamle Testamentet. Men det er også sant for de som har vært kristne en stund. En av lederne i kirken sa til meg: « Denne undervisningen trenger jeg. Jeg har vært kristen lenge. Jeg elsker Gud, men mine bibelkunnskaper er veldig svake. Nå er jeg i ferd med å få på plass grunnleggende elementer i troen, som jeg ikke hadde. »

La phase 1 de cet outil d’enseignement est à la fois un outil d’évangélisation et un programme d’enseignement pour les nouveaux croyants et permet de poser des fondements solides dans leurs vies. En effet, difficile pour un nouveau chrétien de lire le NT sans aucune connaissance de l’Ancien Testament. Mais cela est aussi vrai pour des chrétiens de longue date. Un responsable de l’église me disait ceci : « Cet enseignement correspond à ce que j’ai besoin. Je suis chrétien depuis longtemps. J’aime Dieu, mais ma connaissance de la Bible est très faible. Maintenant je suis enfin entrain de poser des fondements dans ma foi qui me manquaient depuis longtemps. »

undervisning med illustrasjoner/enseignement avec des illustrations interactives

Flere medlemmer av menigheten, kvinner og menn, har allerede fortalt om det positive de får ut av denne typen undervisning, litt etter litt, for som dere sikkert har forstått, er dette et langtids-opplegg. Det som er like bra, er at flere videreformidler det de har lært søndag formiddag, til sin familie eller ikke-kristne naboer.

Plusieurs membres de l’église, hommes et femmes ont déjà témoigné du bénéfice qu’ils retirent de ce type d’enseignement et de l’équipement qu’ils acquièrent petit à petit, car oui vous l’aurez compris, c’est un programme qui s’inscrit sur du moyen terme. Mieux encore, ils sont plusieurs à transmettre l’enseignement du dimanche à leur famille et voisins non-chrétien.

Nytt! Tospråklig blogg - blogg bilingue!

2011-11-19T11:27:00.002Z

Fra nå av vil vi prøve å skrive blogg-innleggene både på fransk og på norsk. En god måte å oppfriske dine franskkunnskaper?

A partir de maintenant, nous allons essayer d'écrire les articles de notre blogg en français et en norvégien. Alors, envie d'apprendre une nouvelle langue?

Søppel

2011-10-07T09:22:00.007Z

I Ntomikorobougou har det lenge vært en søppelplass rett bak helsesenteret, og nær befolkningen. Dette fører til økt helserisiko for befolkningen, pga forrurensing av vann og rotter. Et av målene til prosjektet er å påvirke de lokale myndighetene til å få bort denne søppelplassen.

I fjor, i anledning Mali sin 50 års frigjørings-dag, ble den fremste delen av denne haugen fjernet. Etterpå var det en del diskusjon med de lokale myndighetene for å få fortsette dette arbeidet. Deres løsning var at prosjektet skulle betale resten. Prosjektet sin grunntanke er å ikke gjøre ting « for » bydelen, men « sammen med ». Da disse diskusjonene ikke førte videre, var jeg innstilt på å la hele saken ligge. Før jeg reiste på ferie, sa den lokale borgermesteren at de skulle ta seg av det. Jeg hadde vanskelig for å tro at noe ville skje...

Da jeg kom tilbake, fikk jeg høre fra min medarbeider Elisabeth at søppelplassen var fjernet, og måtte se om det var sant!

Gata mellom en videregående skole og helsesenteret.
Søppelplassen fylte hele denne gata.
Nå har de begynt å komme med sand for å jevne ut gata.

Alt dette var søppel. Nå er det bare noen rester som ligger igjen på bakken.

Og noen som har tømt et nytt lass med søppel midt i bildet....

Søppelplassen er så og si vekk, men arbeidet er ikke ferdig. Søppeltømmerne fortsetter å tømme søppel der, så området må stenges av for å forhindre dette. Og kommunen sier at de vil lage en plass der søppeltømmerne kan tømme rett oppi lastebiler, som deretter frakter søppelet vekk. Men slikt kan ta tid.....

Det er også mange som bruker området langs jernbanen som søppelplass. En ungdoms-gruppe i bydelen har sett kvinnene rydde gater, og har på eget initiativ ryddet opp langs jernbanen. Men der har vi også det samme problemet, at noen fortsetter å tømme søppel der. Dette frusterer ungdommene, som ser sammenhengen mellom alt søppelet og sykdommer. De snakker med folk for å få stoppet dette, men noen fortsetter å tømme der nattestid. En idee fra ungdommene er om prosjektet kan hjelpe med noen trær slik at områdene kan avgrenses og dermed forhindre søppel-tømming.

Forran disse barna, ved siden av fotballbanen, var det tidligere en søppelhaug.
Dette er bare en av mange plasser langs jernbanen som brukes som søppelplass.

Alfabetiserings-fest

2011-06-20T08:26:00.003Z

Kvinnene som har fulgt lese og skriveopplæring på bambara har nå avsluttet skoleåret, med eksamen. Deretter hadde vi en fest, med utdeling av priser for gode resultat, og for trofast oppmøte.

Oppmøtet ble noe redusert, da det begynte å regne. Når det regner her i Mali, går ikke folk ut, men venter til det har sluttet. Regnet begynte akkurat da festen skulle starte, og etter en første kraftig skur, fortsatte det å småregne, helt til festen var slutt. Men det var fest-stemning allikevel, med brus og dans etterpå.

Her er noen av kvinnene som har fått diplom for fullført alfabetiserings-år.

Helsesenteret

2011-06-17T11:19:00.005Z

En del av kvinneprosjektet, er å samarbeide med det lolale helsesenteret. Dette skjer ved at vi tar oss av "de lokale helse-opplyserne" - ved oppfølging og undervisning, og ved å hjelpe helsesenteret med materielle behov. I fjor (rett før jul) bygde vi en vaksine-hangar, slik at vaksineringen av småbarn kan foregå adskilt fra der alle de syke er samlet.

innvielse av vaksinehangar

Nå har vi reparert senger, undersøkelsesbord, og kjøpt inn noe utstyr som blodtrykksmålere, sakser, pinsetter, utstyr til gynekologisk undersøkelse og sentrifuge (til blodprøver)

overrekking av blodtrykksmåler

På fredag var det en høytidelig overrekkelses-markering. Jeg personlig setter ikke pris på sånne tilstelninger. Holde tale, være en offentlig person... Men jeg får beskjed om at "I Mali er det viktig at sjefen er til stede, og holder tale"...!

Samarbeidet med helsesenteret er ikke bare lett. Det er økonomisk selvstendig (bortsett fra legens lønn som betales av staten) og styres av et styre der medlemmene kommer fra bydelen. Vi prøver å få innblikk i styringsmåte og økonomi, men opplever ikke at styret er åpne for innsyn. Det er heller ikke så lett å forstå styringsstrukturen og hvordan disse helsesenterene egentlig skal fungere. Min medarbeider Elisabeth har snakket med en frivillig organisasjon som jobber hovedsaklig med disse helsesenterene, og beskjeden er at det er veldig vanskelig å jobbe med dem, og at få av dem fungerer på en bra måte. Ikke så veldig oppmuntrende.

Det som er oppmuntrende, og fungerer, er "de lokale helseopplyserne" (se tidligere blogginnlegg) og at det er mulig for folk å komme til lege for en billig penge (ca 7 kr for legetimen)

Såpe

2011-05-11T11:22:00.006Z

Nå er en ny kvinnegruppe i gang med opplæring i å lage såpe. Såpe er en etterspurt vare, og veldig anvinnelig! Det krever heller ikke så mye utstyr.
Kvinnene lærer å lage forskjellige såper, med palme-olje, kokos-olje eller shea-smør, og med og uten parfyme.
Shea-nøtter er det mye av i Mali, og det er også et produkt som er godt for huden!

Påskefest og innvielse av kirkebygg

2011-05-11T10:57:00.005Z

Siste uka før påske var det innspurt for å få kirkebygget ferdig.Påskeaften var det klart for gudstjenestefeiring i det nye bygget. Det var godt oppmøte - 180 personer og blant dem, mange barn.
Landsbysjefen, som er animist, deltok på hele gudstjenesten, og imamen (den muslimske lederen) kom innom for å bringe sine hilsener. Etter mye sang, dans, og Laurent sin tale, hadde barna laget til et skuespill om en jente som ble interessert i Jesus gjennom radio, og som tilslutt ble kristen. De imponerte med sine skuespillerferdigheter, og på slutten fikk vi til og med en parodi på misjonær Laurent!

Etter gudstjenesten var det mat - til alle 180, laget i én gryte! Hele festlighetene varte i 6 timer, og det var en vellykket fest!

For å få dette kirkebygget, har menigheten deltatt i å lage mursteiner. Selve byggingen, og taket, har Normisjon hjulpet med, men menigheten må betale en del selv.
Arbeidet er ikke ferdig, det trenges do, brønn og mur rundt eiendommen (for å forhindre at andre tar seg til rette på kirketomta).
Dersom dere ønsker å støtte kirken i Falayan Plaque, kan dere sende penger til Normisjons
kontonummer 1503.02.13537 og merk alle innbetalinger ”Kirke Falayan Plaque, Mali".

Nytt kirkebygg til påske?

2011-04-17T10:04:00.007Z

Menigheten i Falayan Plaque ble jaget av muslimer fra det gårdsrommet der de hadde gudstjenestene før jul. Dette satte dem i en vanskelig situasjon som ung kirke, og denne første åpne forfølgelsen ble en prøve for dem. Men dette ble tolket av de fleste i menigheten som et dytt fra Gud for å komme nærmere Han og endelig gjøre noe på kirketomten de har hatt siden 2008. Fra januar begynte kirkemedlemmene å lage jord-mursteiner til kirkebygget, på dugnad. Hver lørdag kom mennene sammen for å blande strå, jord og vann, og kvinnene bidro med vann og mat. Men mer enn å bygge fysisk, ble menigheten bygget opp og styrket.

Laurent har vært mye involvert i denne prosessen, både kirkebygging og menighetsbygging. Laurent liker ikke å komme med tall, da tall kan mistolkes, men vi ser en vekst i kirken. Minst 60 personer kommer på gudstjeneste hver søndag - ofte75 eller mer, inkludert 9 familieoverhoder. Nye legges til menigheten, det kom en eldre mann på en gudstjeneste og sa at han ønsket å følge Jesus, og den gamle landsbysjefen, som er animist, er åpen og inviterer kirken til å ha evangeliseringmøter i sitt gårsdrom. I februar ble det holdt en stor evangeliseringskampanje med en gjeste-predikant i skolegården, der 2000 personer kom, mange fikk høre evangeliet for første gang og flere fikk forbønn. Noen har kommet på gudstjeneste etterpå og har blitt kristne, noen ble helbredet.

Jord-mursteinene vil bli ødelagt av regn, og det er derfor viktig at kirkebygget er ferdig før regntiden. Sett i sammenheng med veksten i menigheten, og åpenheten i landsbyen, bestemte Normisjon seg for å hjelpe menigheten med å bygge kirken ved å ta 80% av kostnadene. Det er viktig at mennigheten selv deltar med noe, for å få eierforhold til bygningen. 20 % kan høres lite ut, men for en fattig landsby-menighet er det en stor utfordring å skaffe det. Selve kirkebygget er første del av byggingen. Det er også behov for brønn, toalett og mur rundt eiendommen, og det viktigste - en pastor. Det vil komme mer info senere dersom du ønsker å støtte byggingen av denne kirken.

Her er kirkebygget nesten ferdig, og bølgeblikktaket er i ferd med å komme på plass. Gulvet inne mangler og skal bli gjort mandag. Vi håper at påskegudstjenesten kan holdes i det nye kirkebygget.

kvinneprosjektet knytter

2011-03-23T11:23:00.010Z

Denne uken har den ene kvinnegruppen i Ntomikorobougou som vi samarbeider med, fått opplæring i å knytte vesker. Seks dagers opplæring av seks kvinner. Disse skal videre lære opp resten av kvinnene i kvinnegruppen, og så er planen at de fortsetter å knytte vesker, for så å selge dem på markedet.

Veskene er laget av plastikk- tråd.

Her ser dere den ene modellen.

Jeg fikk også prøve meg litt! Litt mange tråder å holde styr på i forhold til strikking, men - det var kjekt!

Litt dagligliv og det overnaturlige

2011-03-11T17:08:00.012Z

Temperaturen går oppover....

og Laurent har vært på fisketur...! Det hører med til historien at han fisket sammen med Alf Halvorsen i Bafoulabe. Alf fikk noen fisker på rundt 1kg, Laurent ingen. Da de kom tilbake dit de sov, sa misjonær Pierre: ja det er bra, men jeg vet at dere skal få en fisk på 4 kg.

Senere fikk Laurent napp - og Alf veide den til 3,99 kg!

Vi har også fått en hund (ren Mali-rase!) - som heter Dinki. Hun er flink til å bjeffe når det kommer fremmende, og liker klapp og kos.

En skole-kamerat av Evan fortalte en historie om faren sin, som snakket med en "troll-kone". Hun fortalte at han (faren) kom til å bli drept i bilen sin fordi noen hadde kastet en forbannelse over den, dersom han ikke gjorde offer for å tilfredsstille gudene. Han måtte ofre kola-nøtter og en rød hane i elva. Da han var ferdig med dette, sa troll-kona at han kom ikke til å dø, men bli skadet i bilen. Rett etterpå hadde han en alvorlig bilulykke. Etter at ungene hadde hørt dette, måtte vi snakke litt om det. Jeg syns vel egentlig at ungene er for små til å høre om det overnaturlige, men her ble de konfrontert med det og da er det best å sette det i rett perpsektiv. Ja, forbannelser og onde ånder fins, men når vi har Jesus, trenger vi ikke være redde for det! Jesus er sterkere, og ber vi han om beskyttelse vil han gjøre det! Så godt at vi ikke trenger leve i frykt.

En dag hadde Dinki (hunden) gravd litt i hagen, og vakten kom for å hente oss. "Hunden har gravd opp noe" - sa han. Vi lurte på hva det var. "Kola-nøtter". Javel, hva så? tenkte vi. "Bare ta de bort" - sa vi, men vakten så veldig usikker ut. Da begynte det å demre for oss. "Hva betyr det?" spurte vi. Da fortalte vakten at Kola-nøtter gravd ned under et mangotre kunne være så mangt, for beskyttelse eller forbannelse - det var iallefall farlig å ta dem vekk, det ville ikke vakten gjøre. Laurent sa at han ikke var redd for det, og kunne gjøre det (dette kunne vært en godt situasjon å fortelle vakten vår om Jesus - men vi lot den glippe mellom hendene...). Det endte med at den tidligere vakten (som var her før vi kom) kom og hentet kola-nøttene, det var han som hadde gravd dem ned for å spare dem, og det var ikke noe trolldom i dem!

På kirketomta til Falayan Plaque er det et sted hvor folk pleide å komme med offringer (nederst på bildet). Dette er rett ved der de har gudstjenesten (du ser litt av taket og stolpen). Nå har folk sluttet å komme dit med offringene, for det virker ikke lenger...!

Intervju med to analfabeter

2011-02-12T14:43:00.005Z

Prosjektet startet september 2009, mens lese- og skriveopplæringen kom i gang februar 2010. Da startet vi fire klasser og 141 kvinner begynte. Ved skoleårets slutt juni 2010, var der 65 kvinner. I november startet vi opp igjen med 5 klasser, 81 kvinner og 166 unge hushjelper.

Alfabetiseringslærerne er det kvinnene selv som har sendt.

"Jeg heter Rokia, jeg er 38 år og mor til 5 barn. Jeg går rundt og selger tøystoff. Jeg har 16 søsken, der alle 10 brødrene mine fikk gå på skolen, men ikke vi jenter. Da medarbeideren i prosjektet, Marie, i februar fortalte kvinne-gruppen min at det nå var mulighet for å melde seg på skrive- og lese-opplæring, skyndte jeg meg å betale 500 F (= ca 6,50kr) i påmeldings-avgift, jeg var så glad siden jeg aldri hadde fått sjangse til å lære.
Første timen fikk vi en kladdebok, blyant, visk, lesebok og mattebok. Allerede da følte jeg meg ikke som en analfabet lenger.

Om kvelden hente det at jeg besøkte min alfabetiseringslærer for å øve med henne. Om morgenen leste jeg mens frokosten kokte på ildstedet. Min mann ble så imponert av meg at han kjøpte en liten tavle til meg slik at jeg kunne øve meg på å skrive etter hver gang jeg hadde time.

Nå kan jeg lese og skrive. Jeg skriver brev til prosjekt-medarbeideren Marie og takker prosjektet for det de har gjort for meg. Nå har jeg en liten bok der jeg skriver ned hvis noen kjøper tøy av meg på kreditt, og det hjelper meg å drive min lille buisness. Jeg kan følge med i skolebøkene til min sønn som går i andre klasse, og hjelpe ham litt."

"Jeg heter Alimatou. Jeg er 32 år, gift og siden jeg ikke har fått barn selv har jeg adoptert et barn. Jeg selger kull, og dette gjør jeg fra huset mitt. Når jeg fikk tilbud om å delta på skrive og leseopplæring i februar ble jeg veldig glad for jeg har aldri fått gå på skole. Jeg skyndte meg å betale påmeldings-avgiften.

Første timen, visste jeg ikke en gang hvordan man holder en blyant. Men med støtte fra alfabetiseringslæreren greide jeg det etter hvert.

Noen ganger besøkte jeg læreren hjemme hos henne for å øve meg. Jeg øvde også mye hjemme. Da jeg fikk høre at undervisningen startet opp igjen i desember, gjorde jeg alt jeg kunne for å få tak i 500 F for å melde meg på.

Jeg er ikke ferdig utlært, men jeg kan lese og skrive. Før måtte jeg spørre andre om hjelp for å notere ned og slå telefon-nummer, men nå trenger jeg ikke det lenger. Jeg prøver å lese alt jeg kommer over, til og med det som står skrevet på biler og lastebiler som kjører forbi.

Jeg ønsker å takke prosjektet som har satset på å lære opp voksne kvinner, og si at man kan lære uansett alder."

Lokale helseopplysere

2011-02-01T09:50:00.006Z

Fru Oumou Traore Kaloga er gift, har tre barn, utdannet som sekretær men er

for tiden uten arbeid. Hun er medlem av kvinnegruppen Degetigi. Da prosjekt- medarbeideren Elisabeth spurte om gruppen deres kunne finne noen til å bli helseopplyser, meldte hun seg som frivillig. Først fikk de grunnleggende undervisning om helse og hygiene. Deretter ble de delt inn i grupper, etter hvor de bor, og delte bydelen seg i mellom med ansvar for hver sin del. Da har de ansvar for å besøke familiene i sitt område og undervise dem, i tema som de har forberedt eller etter spørsmål.

Hun er veldig fornøyd med å være helse-opplyser, det er nyttig for henne selv og det har gjort at de har endret noen vaner hjemme. Det har også hjulpet henne til å bli bedre kjent med familiene rundt seg. Men hun er også glad for at det hjelper folk rundt henne, og det gir henne meningsfullt innhold i dagene.

Fru Mariam Tounkara Dao er gift og har 7 barn. Hun har en mastergrad og jobber i en assosiasjon som heter Amaldem.

Hun er president i kvinnegruppen Walea II, og meldte seg som frivillig likesom Oumou. Hun har mottatt undervisning som er nyttig for henne selv, og hun er også glad for å kunne delta i utviklingsarbeid i bydelen sin. I familiene rundt seg underviser hun bland annet i hygiene, familieplanlegging, hvordan forebygge malaria og nødvendigheten av svangeskapskontroller.

Kirkebygging i Falayan PLaque

2011-01-09T13:57:00.002Z

Så er vi tilbake etter juleferie i Norge. Vi hadde fine dager med familie, og vi fikk også gått litt på ski! Menvi både sluttet forrige år med sykdom, og startet dette året med sykdom, sannsynligvis på grunn av temperaturforskjellene (fra + 35 til - 20!) og lite soving i forbindelse med flyreisene. Men nå er vi endelig hele familien samlet i Bamako, uten at Laurent må reise til Norge.

I går reiste Laurent og den kamerunesiske misjonæren Pierre til Falayan Plaque for å starte på å bygge kirke. Menigheten har allerede fått hjelp til et bølgeblikk-tak fra Normisjon (da de ikke lenger kunne holde gudstjenestene i gårdsrommet til Birama) men veggene mangler. Laurent har lenge prøvd å motivere kirken til å bygge bygningen selv. Så nå er de i gang, med tradisjonelle byggemetoder.
Det må hentes vann (som ble fraktet opp på høyden der kirketomten ligger med Laurent sin bil)

Så blandes jord, vann og strå.

Deretter formes det til "mursteiner" og legges til tørk.
De var 9 stykk, og fikk lagt 241 "mursteiner" i går. Når disse er tørre, og når det er mange nok, kan veggene begynne å bygges. Det blir spennendes å se!

Dette er den tradisjonelle måten å bygge på, men det krever vedlikehold hver regntid slik at veggene ikke blir vasket bort.

A Strange Way To Save The World

2010-12-23T17:13:00.001Z

Med denne julesangen ønsker vi dere en riktig god jul!

Må Gud velsigne deg rikelig der du er, og tenk hvor rart det er at Gud bruker deg og meg, med våre feil og mangler, til å fullføre sin frelsesplan - Such a strange way to save the world...

helsesenteret

2010-12-05T11:44:00.002Z

De lokale helsesenterene i Mali skal ha knyttet til seg en gruppe med lokale personer som har fått opplæring i enkelt forebyggende helsearbeid, og skal fortelle om dette til folk rundt seg. Dette har ikke fungert i Ntomikorobougou da disse personene har villet hatt lønn for dette. Kvinnegruppene sendte derfor noen kvinner, som har fått opplæring. På torsdag hadde disse møte, for å snakke om hvordan dette opplysningsarbeidet fungerer. Det var oppmuntrende å se at disse kvinnene nå er aktive. De går inn på en gårdsplass, og snakker med personene der om et valgt tema, for eksempel håndvask. Så kommer de tilbake noen uker etterpå, for å høre om budskapet ble forstått, og for å se om det blir brukt.

Men i dette arbeidet møter de på forskjellige slags fordommer eller misforståelser. For eksempel er det vanlig at alle vasker hendene i samme vann, i et vaskefat som blir sendt rundt. For de som vasker hendene sist, er da vannet ganske skittent. Denne opplysningsgruppa forteller at det er bedre å vaske hendene i rennende vann. En kommentar de ble møtt med var at samholdet i familien ikke ville bli så godt dersom de ikke deler vaskevannet.

De opplyser også om at det er viktig å sove under myggnetting for å redusere risikoen for malaria. Noen sa at det ville de ikke, for da fikk de ikke puste skikkelig. Andre mente at de ikke har råd til å kjøpe myggnetting. Opplysnings-kvinnene har blitt opplært til å prøve å få dem til å forstå at det er billigere å kjøpe myggnetting (ca 24 kr) enn å betale medisiner til 100 kr!

Etterpå skulle vi også hatt møte med styret av det lokale helsesenteret, men kommunikasjonsfeil gjorde at bare én kom, så det møtet ble utsatt.

På lørdag hadde vi opplysninskampanje mot hiv/aids sammen med helsesenteret (siden det var den internasjonale hiv/aids-dagen 1. desember) . Invitasjoner var delt ut på forhånd, og en person hadde også gått rundt i bydelen med ropert for å informere om møtet. Det var opplyst om at det skulle begynne kl 15. Kl 16 var det nesten ingen folk... Noen forklarte at en gammel dame i bydelen var død og at mange var med på hennes begravelse. Kl 17 var det kommet noen flere, men møtet hadde fremdeles ikke startet da de håpet på bedre oppmøte.... (Da måtte jeg gå hjem pga Evan og Caitlin...) Så får vi prøve å finne ut om det dårlige oppmøtet bare skyldtes begravelsen, eller om det rett og slett var av mangel på interesse...

Alfabetisering i Falayan Plaque

2010-11-15T16:11:00.004Z

Nå er vi kommet til midten av november, og Laurent er igjen reist til Norge.

Vær med å be om at vi holder oss friske, da det er ekstra slitsomt å være syk, eller ha syke barn, som "alene-forelder"!

Før Laurent reiste, fikk han tatt seg en tur til Falayan Plaque. Dette er en landsby som ligger rett utenfor Bamako, men som snart vil bli "spist" av Bamako. En ny hovedvei til Mauritania vil også gå forbi her.

En kristen mann, Birama, flyttet fra Ntomikorobougou til Falayan Plaque for å drive med alfabetisering (ved hjelp av Normisjon) og hjelpe menigheten. Dette har han gjort i ett år nå. Da Laurent kom til Falayan Plaque i sist uke, hadde han samlet iman, landsbysjef mm for et lite møte med Laurent. Både imanen og landsbysjefen hadde mye positivt å si om alfabetiseringen, og menigheten har også alltid vært velkommen. For at alfabetiseringsarbeidet skal være mer effektivt, er det nå blitt bestemt at Birama dette året skal lære opp andre alfabetiseringslærere. På denne måten vil enda fler kunne få lære å lese og skrive. Dette ble godt tatt i mot av lederne, og de kunne også godt tenkt seg at misjonen bygger et alfabetiseringsbygg!
(Det er ikke planen nå, men i kulturen her, spør man alltid, selv om svaret sikkert blir "nei"!)

Menighetsrådsleder Samuel

2010-11-11T16:09:00.002Z

For noen uker siden, fikk vi høre at Samuel, leder for menighetsrådet, var syk. Det ble forklart at han hadde problemer med blodtrykket, og at han ikke kunne snakke. Det viser seg at han har hatt et lite hjerneslag. Dette bekymret oss og menigheten, ikke bare for hans egen og familien sin del, men det er vanskelig for menigheten å miste sin menighetsrådsleder nå som pastor Job er i Burkina Faso på skole.

Laurent fikk med seg noen fra menigheten til å reise hjem til ham, be for ham og salve ham. Da hadde han allerede vært syk i et par uker. Han var medtatt, hadde tatt av, og hadde problemer med å snakke. De hadde en sterk opplevelse under forbønnen, og Samuel uttrykte at han fysisk kjente Åndens nærvær i kroppen.

Laurent var tilbake på besøk hos ham for et par dager siden. Han er nå betydelig bedre, ser bedre ut, er oppe og går, og talen kommer seg.

Vi takker Gud for dette, og dere kan være med å be om full helbredelse!

Den internasjonale dagen for håndvasking

2010-10-18T10:44:00.002Z

Fredag var UNICEF's internasjonale vask-hender dag. I den anledning samlet prosjektet kvinner og barn for en liten tilstelning. Vi gjorde det på lørdag, for da kunne flest komme...

Grunnen til at det trengs en håndvaske-dag, er at håndvask med såpe er den mest effektive og billigste måten å forebygge diaree og luftveissykdommer. I Mali er det utbredt å skylle hendene med vann, men det er ikke alltid såpe blir brukt. Barnerumper (og det som kommer ut av dem) blir ikke oppfattet som skittent flere steder i verden, og det kan jo få store konsekvenser når hendene går mellom bleieskift og matlaging...

Legen og hygieneansvarlig for det lokale helsesenteret var med, og snakket om hvor viktig det er å vaske hendene med såpe.

Etterpå var det premiering av de kvinnene som har deltatt på alle feie-og rydde-boss- lørdagene i bydelen. De fikk hver sin "håndvaske-kit", dvs en mugge, en balje og et såpestykke.

Takk til dagens fotograf! (som helst ikke ville vært med...)

Boss

2010-10-01T17:54:00.006Z

Litt rar overskrift kanskje? men jeg tenkte det var på tide å skrive litt om det jeg holder på med i jobben min! Så, holder jeg på med boss?

Ikke direkte, men jeg skal forklare. Jeg jobber med alfabetisering, helse og støtte til kvinnegrupper i bydelen Ntomikorobougou. I bydelen er boss et stort problem, både at det er mye boss som flyter rundt om kring, og også at det har oppstått en bossplass rett bak helsesenteret og nær bebyggelsen.

Når dette prosjektet ble planlagt, var et av målene å få gjort noe med denne bossplassen. Boss fører med seg rotter, som kan ta med seg sykdommer til beboerne. Et annet problem er forurenset vannavsig som da trekker mot bebyggelsen. Kvinnene i kvinnegruppene har skjønt problemet med denne bossplassen, takket være min medarbeider Elisabeth som har ansvaret for helse-delen. Så de har flere ganger troppet opp på bydelen sitt rådhus for å få dem til å gjøre noe med denne bossplassen, og de hadde til og med en idee om å troppe opp med en bøtte boss hver og sette det igjen på rådhuset. Ofte er jo slike ting et spørsmål om penger, men nå har vi nettopp feiret 50 års jubileum i Mali, og da har det blitt gitt penger til diverse tiltak for å gjøre byen finere. Dette resulterte i at der var penger til å få gravemaskiner og lastebiler til å ta med seg noe av dette bosset. I flere dager kjørte disse lastebilene på boss. De fikk fjernet en hel del:

før

etter

Nå gjenstår det arbeid med å forhindre at bossplassen blir det samme som før, og å få fjernet resten! Men man kan se forskjell!

Vel fremme i Bamako

2010-09-13T09:15:00.002Z

Nå er det to uker siden vi kom. Tingene våre er på plass i huset vi skal bo i, ungene har begynt skolen og en ny dagsrytme begynner å komme på plass.

Ungene var veldig fornøyde med å treffe igjen bestevennene sine, selv om de nå ikke går i samme klasse. Skolestarten har gått bra, og de begynner så smått å bli kjent med nye. Caitlin liker godt å komme hjem med lekser! (mens storebroren har kommet over dette...!)

Laurent har hatt noen møter med pastor Job, menighetsråd og distriktsråd, og er oppmuntret over situasjonen. Det som er litt vanskelig nå, er at Job skal reise til Burkina Faso i slutten av september for å gjøre ferdig pastor-utdannelsen. Det vil si at menigheten i Ntomikorobougou blit uten pastor i 8 mndr i året i tre år. Men misjonær Pierre (fra Kamerun), Baba fra menigheten i Sikoroni, Laurent (når han er er) og menighetsrådet skal trå litt ekstra til.

Oddbjørg har begynt jobben i prosjektet. Det er mye å sette seg inn i i begynnelsen, med økonomi, møte alle folk som er involverte, hilse på lederne i bydelen osv. Litt etter litt, så går det!

Nå reiser Laurent tilbake til Norge på fredag, og alle i familien er spente på hvordan det blir...

I gang igjen

2010-08-22T14:44:00.003Z

For dere som ikke vet det, så måtte vi forlate Mali i slutten av juni 2009 fordi Laurent sitt medlemsskap i NAV ikke ble godkjent.

Etter et langt og frustrerende år i Norge, der vi har kjempet mot NAV og diverse andre ting, har det nå lagt seg delvis til rette. Jeg sier delvis, fordi Laurent ikke har rett til å være medlem av NAV utland før januar 2011. Det vil si at han kan være 2x3 uker i Mali, ellers må han være i Norge, og resten av familien vil være i Mali uten ham i 2x5 uker. Ikke ideelt, men det var også et spørsmål om skoleplass for barna.

Vi reiser i slutten av måneden. Barna begynner på skolen 2. september, Caitlin i første klasse og Evan i tredje. De gleder seg til å reise tilbake til Bamako, men det er selvfølgelig skummelt å skifte skole ... igjen (den tredje skolen på tre år for Evan). Vi må også skifte hus i Bamako (dere som leser bloggen til Roar og Hildegunn Flacke er kjent med dette).

Oddbjørg skal ta over kvinneprosjektet i Ntomikorobougou som Therese Glendrange startet opp med, og Laurent fortsetter sitt arbeid med de tre menighetene i Bamako. Siden han bare har seks uker denne høsten, blir det nok av arbeid...

Eksamen

2009-06-22T21:19:00.002Z

I dag har jeg hatt eksamen i Bambara. 4,5 timer varte det, så det var skikkelige greier.... Det var oppgaver/oversettelse, lesing av en tekst og vise forståelsen av denne, og siste del var muntlig. Og jeg stod! Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å ha eksamen, men jeg lot meg overtale, og det er jeg glad for nå!
Men selv om jeg stod på eksamen så har jeg mye igjen å lære. I evalueringen etter eksamen sa læreren at jeg har forstått de grunnleggende gramatikale reglene, har et grunnleggende ordforråd, men at jeg må jobbe med å uttrykke meg muntlig og å forstå når andre snakker! Så, det er langt igjen.
Men nå kan jeg snart ta ferie med god samvittighet! (Vi reiser 1. juli)

Regn?

2009-06-16T20:28:00.002Z

Vi venter på regn. Regntiden pleier å starte på denne tiden, men til nå har vi bare hatt noen små byger, ikke skikkelig regn. I en annen kultur er det ofte andre forklaringer på fenomener enn vi kjenner til. Da jeg spurte noen her om når regnet skal starte, var svaret at regntiden lar vente på seg fordi kineserne holder på å bygge en bro. så når broa er ferdig, da "lar" kineserne regnet komme!!!! (Kina har en del bygningsprosjekter her i Mali og er svært velkomne!)

Ellers, er det snart ferie. Ungenes siste skoledag er 30. juni. Så vi prøver å få i havn det siste som må gjøres før vi skal avgårde. Årsplan for prosjektet for 2010, pugging av bambara, siste hånd på EELM's (evangelisk luthersk kirke i Mali) konstitusjon... Og spise opp matlageret i skapet!

Påske

2009-04-20T10:02:00.004Z

Nå er påsken vel over. I menigheten i Ntomikorobougou startet den med bønn og faste langfredag, og dåp av fem ungdommer på ettermiddagen (uheldigvis oppdaget vi at batteriet i kameraet var utladet så derfor har vi ingen bilder). Lørdag var det festkveld med møte, drama, dans og mat, hele natta! Søndag var det festgudstjeneste, som startet en time senere enn vanlig. Når det er fest, har alle kledd seg opp (helst med nye klær) og kvinnene har ny frisyre for anledningen. Det er viktig at alle får presentere seg. Derfor må alle etniske grupper komme fram en etter en og synge, og eventuelt danse.

Det er fint å se mangfoldet i kirka. Nå telte jeg ikke skikkelig, men tror det er rundt 8 etniske grupper i menigheten (inkludert nordmenn og kamerunesere). Vi nordmenn slo til med "på Golgata sto det et kors" med bevegelser - slik at vi også kunne "danse" litt, og "salige stund uten like". Det ble stilig med afrikanske trommerytmer til!
Etter en tre timers lang gudstjeneste, ventet et festmåltid på oss - nsame. Det er ris med olje og annet krydder, kjøtt og grønnsaker. Veldig godt! Men vi "toubabou"(=hvite) brenner oss litt på fingrene i begynnelsen av måltidet...

Takk!

2009-04-16T16:14:00.005Z

Evan og Caitlin koser seg med seigemen, nonstop og lakrisbåter i påsken

Rett som det er, finner vi liggende på kontoret en liten pose eller pakke med "Deriaz" skrevet på. Og inni har vi oppdaget snop, bøker og filmer til ungene, toro posemat o.l. Det har vi satt veldig pris på!
Vi vet faktisk ikke alltid hvem overraskelsen kommer fra, sa derfor får vi ikke alltid sagt takk. Derfor, hvis du er en av "englene" så vit at vi har satt pris på gaven!

Regn

2009-04-03T09:56:00.005Z

Da vi kom til Mali, regnet det nesten en gang daglig, til oktober. Da ble det helt slutt, luftfuktigheten sank fra minst 80% til 20% på bare noen få dager, og vi forberedte oss på å ikke se regn på mange måneder.

"vaktene" våre ser ikke ut til å sette så stor pris på regnet...
Kolibali til venstre og Bali til høyre

Sist uke og uka før, kom det faktisk regn 3 ganger! Når du ikke har sett regn på lenge er det faktisk en spesiell opplevelse... Regnet som kommer nå heter mangoregn - slik at mangoene som er i ferd med å bli modne kan bli gode og saftige!

vi gleder oss til å smake disse som henger i hagen!

I fjor regnet det ca en gang i uka fra påske til regntiden begynte i juni, noe som gjorde at det var en god innhøsting i Mali og andre naboland. Vi håper og ber om at dette året også kan gi rikelig vann! Det snakkes jo mye om vann i disse dager i forbindelse med miljøet. Noen påstår at vann kommer til å bli en mangelvare. Dvs mindre regn der det allerede er tørt og mer regn der det allerede regner nok. Hvis dette skjer vil ikke Mali komme godt ut!

Vi går nå inn i varmetiden. Det er ikke så fryktelig varmt om dagen (38) men nattetemperaturen er høy (over 30). Caitlin kom med en refleksjon her om dagen at hun gledet seg til ferien i Norge for å kjenne kald vind i ansiktet!

Bibelskolen i Bafoulabé

2009-04-02T09:07:00.005Z

Sist uke var Laurent i Bafoulabé for å undervise på bibelskolen der. De to forestående ukene tilbrakte Laurent innestengt på kontoret for å forberede seg. Temaet var 1. og 2. Petersbrev. For tiden har bibelskolen 6 studenter. Laurent underviste de som kan godt fransk, dvs 3 stykker, og pastor Job (Ntomikorobougou) underviste de andre 3 på bambara. Det er første gangen studentene har blitt delt slik, selv om det harvært bibelskolestyret sitt ønske lenge. Det førere til at man kan gå dypere i undervisningen siden man slipper oversettelse.

Det ble en innholdsrik uke, men varmt(43 grader) noe som er utfordrende for konsentrasjonen! To ganger måtte undervisningen foregå ute fordi det var for varmt i skolebygningen. Laurent valgte å ikke skrive noe på tavla men at det var den enkeltes oppgave å ta notater. Dette var uvant for studentene i begynnelsen, men de kom fort inn i det. Og eksamensresultatene viste at de hadde godt forstått undervisningen. Laurent hadde et ønske om å være jordnær og gi dem elementer de konkret kan bruke i menighetslivet.

Det var også berikende for Laurent og Job å bruke tid sammen. Pastor Job er en god pastor som ønsker at menigheten skal komme videre, men det er ikke alltid like lett med ulike utfordringer i menigheten og økonomiske utfordringer.

Falayan Plaque

2009-03-06T09:59:00.002Z

Vi har tidligere fortalt om menigheten i Falayan Plaque. Før vi kom, hadde de fått en tomt til kirkebygg av landsbysjefen, og kjøpt en tomt på siden av for å ha større tomt. Så nå venter de på å få bygge. På tomten står det for tiden fire slike skilt for å avgrense området:

Luthersk evangelisk kirke

Planen er at denne kirken skal bygges på dugnad, der mennene skal gå sammen for å skaffe sand og lage mursteinene. Det som gjør saken litt vanskelig er at det ikke er vann i nærheten av tomten da den ligger på en høyde, så da må vannet bringes til tomten. Laurent håper å få mobilisere menn fra menighetene i Sikoroni og Ntomikorobougou til å være med på bygningsarbeidet.

Her er Laurent sammen med pastor Solo (t.h)
og en av menighetsrådsmedlemmene Drissa (i midten)

misjonærkonferanse mm

2009-03-04T11:49:00.004Z

Hmmm - nå er det visst lenge siden noe har skjedd på bloggen vår. Det må jeg bare beklage. Grunnen er vel at det ikke har hendt noe spesielt...
Botsett fra at vi har hatt misjonærkonferanse. Det er en samling misjonærene for Normisjon i Mali har en gang årlig for å ha åndelig og sosialt samvær, gå gjennom arbeidet året før, se på planer og strategier og generelt hvis det er noe som skal diskuteres. Og det var ikke mye pause i snakkingen nei!

STK'erene (bibelskolestudentene på Gå Ut Senteret som har vært her siden oktober) tok seg av barneopplegg. De hadde bibelfortelling, baking, trolldeig m.m og ungene stortrivdes! Det er for tiden 5 barn i alderen 3 til 6 år, pluss en baby og en tenåring for Normisjon i Mali. Siden søndagsskolen her foregår på bambara, har ungene ikke noe kristent barnefellesskap, så for meg som forelder setter jeg stor pris på at de også kan få litt oppbyggelig samvær!

Laurent har også vært en tur til Bafoulabé igjen for å være med på EELOM sin generalforsamling, her sammen med reisefølget fra Bamako

Besøk

2009-01-29T11:16:00.005Z

I januar var vi så heldige å få besøk av mine foreldre, Finn og Ingrid Stangeland. Det var til stor glede for oss, spesielt ungene, og jeg tror også det er en hjelp for nær familie og faktisk se hvor vi bor og hva vi gjør. Denne gangen ble vi bare i byen (neste gang får vi håpe vi kan se oss litt mer rundt :)! ), og besøket fikk erfare at bassenget er kaldt i januar (noe de ikke trodde på forhånd)! Her er vi og ser på utsikten over Bamako:

På flyttefot

2009-01-29T10:03:00.007Z

Vi har flyttet! Menigheten i Ntomikorobougou er nå inne i en fase der misjonærenes rolle er mer tilbaketrekt der vi ikke leder menigheten men veileder og former lederne, og Laurent jobber også med de to andre menighetene her i byen, derfor er vår tilstedeværelse i bydelen mindre viktig. I tillegg savnet vi sterkt et kontor, samt at huset i Ntomikorobougou hadde noen problemer grunnet alder, blant annet i strømmanlegget. Derfor har vi nå flyttet. Bydelen vi nå bor i heter Korofina, og er ikke langt fra kontorene til MPN (normisjon i Mali). Vi trives godt i det nye huset som har en skyggefull hage, to hunder og fra i går: to kaniner!

Caitlin's kanin som heter Hello Kitty

Menighetsrådet

2009-01-29T09:52:00.003Z

Søndag 18. Januar ble det nye menighetsrådet innsatt. Og det er med stor glede vi presenterer Samuel Guindo (president f.v.), Elisée Terra, Louise Sakara (b.v.), Etienne Diarra, Justin Tienou, og Job Diarra (pastor)

Den første jul i et fremmed land...

2009-01-05T16:24:00.004Z

Hele familien kledd i finstasen

Så er juleen over! Vi kan se tilbake på en fin jul med kjente momenter - og noen nye! Juleaften startet med å se på at våre maliske kollegaer slaktet julemiddagen deres, og det var ungene som insisterte på å være med på dette... (ikke for sarte sjeler)

Så hadde vi en vanlig julekveld med god mat (ikke pinnekjøtt!) og pakker, og da ungene var i seng reiste Laurent til kirken for å feire! Rundt 200 personer var møtt opp, og det var sang og dans hele natta, men Laurent kom hjem før festen var slutt...
Første juledag var det festgudstjeneste der kirka var pyntet og Laurent talte.

Litt hverdagsliv

2008-12-19T10:26:00.003Z

Jeg regner med at en del av dere fikk med dere bilulykken som vår kollega i Ecuador kom ut for. Jeg kjenner at det gjør intrykk på meg, fordi det like godt kan hende en alvorlig ulykke her. Det er overhode ikke de samme trafikkreglene som gjelder! De som kjører inn i rundkjøringen har forkjørsrett, ofte er det trafikklys i rundkjøringene, plutselig kommer en flokk med kyr gåendes på veien eller noen sauer rusler over. Det som gjør det mest stressende er alle mopedene som kjører forbi på innsiden, utsiden - hvor som helst! Så en må alltid være på vakt for at noe uventet kan skje. Vi selv er ikke i den største fare, fordi vi har solide biler, bruker bilbelte og god sikring til ungene. Men ingen andre bruker beskyttelse, så hvis en har en ulykke går det lett hardt utover den andre.

Laurent var en liten uke i Bafoulabé, og da var jeg alene i Bamako med ungene - og bilen! Det gikk greit, selv om jeg ble litt stresset enkelte ganger. En dag skulle jeg inn i et kryss jeg ikke liker i det hele tatt - fordi man må presse seg ut i krysset, ellers blir man ståendes der (og får mange utålmodige tut bakfra). Mens jeg nærmet meg, ba jeg Jesus om hjelp til å komme over, og - hva ser jeg? En politimann som stopper trafikken og vinker meg over! Det var bønnesvar det!

Juleforberedelser

2008-12-19T10:19:00.003Z

Så var vi kommet langt inn i desember, og da hører juleforberedelser til. Jeg tror ikke ungene har så veldig mange juletradisjoner de er knyttet til enda. Får de adventskalender, lage pepperkakehus og pynte juletreet er de fornøyde. Det er vel mest meg som kjenner behovet for å finne den gode "julefølelsen". Jeg og Laurent har jo heller ikke de samme juletradisjonene, hverken i førjulstid eller til selve julen! Andre kollegaer har tatt med seg juleribbe eller pinnekjøtt, mens Laurent gleder seg til å kunne spise noe annet! (selv om han syns pinnekjøtt er veldig godt!) Vi får nok laget oss litt juletradisjoner etter hvert!

Julemesse

2008-12-03T16:37:00.005Z

Nå er vi jo kommet til advent. Jeg er ikke den som vil starte jul tidligest mulig, men det blir ikke så mye adventstemning i denne varmen! Til min store glede så jeg at de tyske kvinnene skullle arrangere julemesse - "Santa" - sist lørdag. Vi må få med oss det vi kan! Julemessen var mindre tysk enn det jeg hadde ventet - det tyske innslaget var noen pepperkaker. Ellers var det mange salgsboder, mat, og noe underholdning. Vi fikk vårt første møte med malisk "dokketeater", noe som både ungene og vi satte stor pris på! Adventstemningen ble vel ikke så mye bedre, men vi koste oss!

hvis noen skulle lure, så er dette kameler!

Valgresultat

2008-12-03T16:20:00.005Z

På søndag hadde vi valg av menighetsråd. Det var i alt 5 kandidater til tre stillinger: president (= formann), sekretær og regnskapsansvarlig. For å ha litt mer tyngde i menighetsrådet foreslo Laurent at dersom ingen var imot noen av kandidatene skulle det bli valgt hvem som skulle inneha de tre stillingene, og de to gjenværende kunne bli medlemmer i rådet uten et spesielt ansvarsområde. Resultatet var at ingen kandidater ble eliminert, og menigheten i Ntomikorobougou har nå et menighetsråd på fem medlemmer som trer til i januar. Presidenten ble gjenvalgt, noe som skaper litt stabilitet i ledelsen.
Vi skal prøve å få tatt et bilde for å presentere dem for dere!

Valgtider

2008-11-19T16:12:00.008Z

Vi har vel alle fulgt med på presidentvalget i USA. Denne måneden skal vi ha valg her også - av menightesråd i Ntomikorobougou. Laurent har startet en prosess i forbindelse med valget, der første etappe var å få i stand en valgkomité som skal forberede kandidatene og forberede selve valget. Komitéen består av Laurent, pastor Job, misjonær Pierre (fra Kamerun) og to medlemmer i menigheten. Menigheten foreslo først kandidater til menighetsrådet, der det kom inn 12 forslag. Laurent underviste disse i det å være leder og eldste. Deretter ble kandidatene oppmuntret til å tenke over dette før de sa om de var villige til å stille til valget. Nå står det igjen 6 kandidater til 3 poster. Laurent og Job har hatt personlige samtaler med hver av disse. 30. november skal valget skje og da kommer vi tilbake med mer info!

Kulturforskjeller gjør seg gjeldende på mange forskjellige måter. For eksempel er det vanlig her å danne forkjellige assosiasjoner som igjen har president, sekretær, kasseholder osv. Men utfordringen sett med våre øyne er at styrer samler seg når det er et problem som har oppstått - dersom alt fungerer er det jo ikke nødvendig. Til nå har menighetsrådet kommet sammen en gang pr måned. Vi håper at det nye menighetsrådet vil se viktigheten av å samles oftere til planlegging, forebygging av problemer, undervisning og til bønn! Laurent hartanker om en strategi, men til syvende og sist er det menighetsrådet som bestemmer. Det er dette som kan være vanskelig når man har rollen som støttespiller eller veileder, man kan ha tanker om hvordan ting skal være eller hvordan det kan forbedres, men utfordringen er å la dem ta avgjørelsene.

Menighetsrådet blir valgt for tre år, så vi er nå i ferd med å forberede ledelsen av menigheten i årene som kommer. Menigheten trenger virkelig deres bønner i denne prosessen!

Når vi snakker om kulturforskjeller: da vi var på en liten familieutflukt lørdag til Bamako dyrepark fikk vi se en annen kulturforskjell (jeg tror bildene sier sitt):

forbudt å gi sigaretter til dyrene

vær så snill å ikke kaste steiner på løvene

Tambaga

2008-10-30T15:11:00.011Z

Nå har vi kommet hjem etter et flott opphold i Tambaga. Det var virkelig spennende å se hva Hølje og Anita Haugsjå har fått til gjennom prosjektet PSAT (helse og alfabetisering) i kommunen Tambaga og nabokommunen Kokofata. Da de kom, var der ingen sykestue eller helsetilbud i området. Så første steg var å få i gang en midlertidig sykestue i påvente av å få den kommunale sykestuen i gang. Og nå er sykestuen blitt nasjonalisert! I tillegg hjelper de å bygge sikre og rene brønner, og alfabetiseringen er godt i gang, der det er alfabetiseringslærere som gjør dette på frivillig basis om kvelden!(uvant for norsk tankegang i hverfall!)

kornmöller er ogsaa en del av prosjektet

Målet med turen var å lære og få ideer til det kvinnerettede prosjektet Oddbjørg skal arbeide med til neste år. Det var inspirerende å se hvordan de har gjort ting, men også utfordrende!

Avkobling er også viktig, så Laurent og Hølje tok seg en fisketur. Fangsten var 8 fisker! (nil-abbor). Merk at ingen var mindre enn 2 kg! Hølje fikk 7 og Laurent 1, men det er jo ikke værst til en første gang! På veien hjem satt de fast i gjørma i to timer - uten mobildekning. Mannfolkene forberedte seg mentalt på å overnatte ute, mens konene ante fred og ingen fare! Heldigvis kom de hjem til slutt!

Bambara

2008-10-13T17:05:00.005Z

Jon Solve, lærer Omar Cissé, Laurent, Marie og Inge (begge fra NLM)

Nå har vi hatt litt over en måned med bambara undervisning. Vi har lært en del ord, men jeg kan ikke akkurat si at vi kan snakke så mye... På en side er språket enkelt, f.eks. for å spørre "hva heter du?" sier man bare "du navn?" Men på den andre siden blir det litt komplisert med verbene, når noen verb bøyes ved å legge noe til på slutten, mens andre får et ord foran ... Så er det det å huske hvilket verb får hva! Noen ganger lurer vi på om vi vil klare å lære dette språket... Men vi er takknemlige for at vi har en god og strukturert lærer!

Nå tar vi litt pause i undervisningen fordi det er "høst"ferie her og vi da skal benytte sjangsen til å se litt av arbeidet til familien Haugsjå i Tambaga.

korrupsjon

2008-10-03T17:30:00.007Z

Vi hadde noe som kan kalles en interessant opplevelse her om dagen. Vi hadde vært på markedet og skulle kjøre hjem for å hente Evan på skolen. Trafikkbildet kan være ganske kaotisk her, så det kan være ganske stressende å finne rett vei samtidig som man unngår å krasje med noen.

Mens vi beveget oss sakte inn mot et kryss, vinket plutselig en politimann på oss. Vi hadde kjørt feil vei på en enveiskjørt vei. Papirene til bilen måtte poltimannen ha, og Laurent måtte bli med. Litt etter kommer han tilbake og sier at poltimannen vil beslaglegge bilen, eller Laurent kan betale ca 190 kr. Da Laurent ønsker kvittering for boten, er ikke dette mulig, og Laurent sier at da får de ordne dette på politistasjonen (noe som sansynligvis vil ta hele dagen). Etter å ha dratt ut tiden litt, sier politiet at de kan ordne det på en annen måte, dersom han kan "betale for te". Vi hadde litt undervisning om korrupsjon og har lært at dette skal vi ikke støtte, men det er veldig fristende å gjøre det på den "lette" og raske måten, spesielt når vi ikke kan komme for sent å hente ungene på skolen! Vi bestemte oss for at jeg tok en taxi hjem, og Laurent ble igjen for å ordne opp i dette. Taxisjåføren var så vennlig at han tilbød seg å hjelpe oss med å snakke med politiet...! noe vi høflig avslo.

Laurent kom ikke så lenge etterpå, med bilen! Han var blitt tatt med til noen andre politimenn og forklarte nok en gang situasjonen, at det var hans feil da han ikke hadde sett skiltet, og boten skulle han betale hvis han fikk kvittering. Etter å ha snakket litt nevnte han at han hadde vært på markedet for å kjøpe bursdagpresang til kona. "Å, hvis det er kona sin bursdag, da lar vi det gå for denne gangen!" sa politimannen. Vi er lettet over å slippe bot, og spesielt at vi ikke gav etter!

Dette er et eksempel , men vi kan komme opp i mange situasjoner i hverdagslivet der vår integritet blir prøvet!

Siby

2008-09-23T15:37:00.000Z

I helga var vi på vår første utflukt. Vi ønsker å se mer av landet vi bor i enn bare Bamako. Vi reiste til den landsbyen som i følge turistguiden er den mest interesante i nærheten, som heter Siby og ligger 1 times kjøring på fin asfaltvei mot Guinea.

Det var deilig å komme ut av byen! Se litt fjell, skog og grønne marker. Mali er virkelig et vakkert land, spesielt nå i regntiden. Vi fant ut at vi skulle ha reist hjemmefra litt tidligere, for et lokalt guide-kontor hadde flere aktiviteter å tilby. Det vi fikk med oss denne gang var å kjøre på "bush-vei", deretter gå opp på et historisk fjell. Det er en bue, og historien sier at en av mali's helter lagde dette "hullet" med sin spydspiss.

Guiden kunne også fortelle oss at de hadde flere turer å tilby, til og med med overnatting under åpen himmel. Vi snakket litt om at vi utlendinger liker å gå på tur, og guiden lo og sa at malierne går for å komme fra en plass til en annen, ikke for gledens skyld!

Siby, we'll be back!

Regntid 2

2008-09-23T15:21:00.000Z

veien utenfor huset

Regn er livsviktig, og vi er takknemlige hver gang vi har en regnbøye. Men når en ser de mengdene som kommer ned, forstår en hvorfor jorderosjon er et problem på disse kanter. På fredag kom det en kraftig regnbøye akkurat i det vi skulle avslutte bambara-undervisningen, og det regnet så kraftig at vi ble gjennomvåte før vi nådde bilen. Det er jo ikke farlig i denne varmen, men over ser dere hva som skjer med veien når det regner så kraftig! Veien blir til en elv. Og dette etter 30 min med regn!

gårdsrommet

Regntiden går mot slutten, dvs at det er lengre mellom hver bøye, men det kan fremdeles komme skurer i oktober og kanskje november hvis vi er heldige! Det vil si at temperaturen går opp også, vi har nå 35 grader om dagen. Det er jo ikke så ille som på det varmeste i april/mai, men siden det er høy luftfuktighet, føles det veldig varmt for nykommere.

Meteorologstatistikkene for Bamako sier at her er det 70 dager regn pr år, og i Rogaland har vi vel 70 dager med opphold???!!!

Første skoledag

2008-09-09T15:02:00.000Z

Så nå er vi i gang! Evan hadde sin første skoledag onsdag 3. september. Han kom hjem bli og fornøyd. Foreldrene var ganske nervøse på forhånd, for der var ingen tilpasningsdager eller "bli kjent" opplegg, men så lenge han hadde en positiv opplevelse er jo det det viktigste! Caitlin startet på sin "skole" i går. Her heter det faktisk skole fra 3 års alderen, og hun blir fornærmet om vi sier "barnehagen". Hun koser seg også, og syns det er kjekt å ha noe å gjøre på dagen.
De voksne startet bambara-undervisningen for fult i går de også. Nå er det alvor! Det er rart å lære et nytt språk, det er tross alt lenge siden sist (for Oddbjørg)! Og spesielt siden vi ikke har noen holdepunkter - det er ingen ord som likner på noe vi har hørt for! Heldigvis er ikke lydene i språket altfor ukjente. Men tonefallet er noe som må læres, ellers kan ord få feil betydning! Men vi lærte på Gå ut Senteret at vi må tåle å bli ledd av når vi prøver oss!

For de spesielt interesserte, vil jeg anbefale bloggen til vaar kollega. Han er flinkt til aa komme med refleksjoner og forklaringer paa kultur o.l. Se www.malisadio.blogspot.com.

Falayan Plaque

2008-09-02T14:51:00.000Z

utsikt over Falayan Plaque

En ny søndag, og en ny menighet. I Falayan Plaque finnes den siste menigheten som EELOM har startet. Dette er altså et lokalt initiativ, og det er flott at nye menigheter kommer til der det ikke er menigheter. Ut i fra ett besøk er det vanskelig å få fullt overblikk, men vi fikk inntrykk av at dette er en solid start. Jeg telte 11 voksne pø søndag, pluss noen barn. Vi fikk høre at dette er et sted der de kristne står sammen uavhengig av kirketilhørighet, fordi de har bare denne ene menigheten.

Falayan Plaque er for øyeblikket en landsby, men vil snart bli slukt opp av den fortvoksende hovedstaden. Vi kjørte litt på asfalt, og deretter 30 min i berg-og dal-bane.
Med andre ord, veien var i svært dårlig forfatning. Men vi fikk se et flott landskap! Det var godt å komme ut av byen litt. Det var også litt kjøligere der - mer luft og vind. Vi startet hjemmefra tidlig, rett over åtte, for først å hente presidenten av EELOM (Etienne Keita fra Bafoulabe) som skulle vise oss veien. Vi trodde at gudstjenesten begynte kl 9 slik den gjør det i Ntomikorobougou, og ble litt stresset når klokken nærmet seg uten at vi var kommet frem. Men Etienne kunne fortelle oss at de starter gudstjenesten 9.30. Det gav oss litt mer tid! Da vi kom fram, gikk vi først og hilste på en av lederne i menigheten. Og satt og ventet. Nærmere 10 begynte vi å bevege oss mot bygningen gudstjenesten holdes i. Og ventet litt til. Da gudstjenesten begynte, ble vi og Etienne ønsket velkommen, og det ble stilt spørsmål om hvem som skulle tale, Etienne eller misjonærene. Etienne kastet ballen til Laurent, som da måtte ta talen på sparket. Heldigvis er ikke det et problem for ham!
Da gudstjenesten var ferdig, hadde vi to små sultne og svært utålmodige (hadde ikke tatt med niste fordi jeg regnet ikke med at det skulle vare så lenge. Nå har jeg lært). Vi ble invitert til å bli videre, men måtte takke nei, også fordi Laurent skulle være med på kirkeråd/eldsteråd i menigheten i Ntomikorobougou kl 14. Så da humpet vi hjemover mens vi spiste noen bananer som ble solgt langs veien. Heldigvis er det lett å få kjøpt noe å spise!

Sikoroni

2008-08-27T10:49:00.000Z

På søndag var vi i en annen av de tre menighetene vi arbeider med her i Bamako, som ligger i Sikoroni. I utgangspunktet var Sikoroni en landsby utenfor Bamako, men siden Bamako har vokst så kraftig (og fortsatt vokser) er det nå en bydel i Bamako. (Det samme gjelder også den tredje menigheten i Falayan Plaque- den bydelen vil snart være innlemmet i Bamako) Som dere ser av bildet, holder menigheten til i en enkel bygning. Sikoroni er den første menigheten som ble startet av Normisjon i Mali (MPN) , men selv om det er en "gammel" menighet, er den ikke stor. På søndag telte jeg 8 voksne utenom oss misjonærer, pluss noen barn. Det er fremdeles ferie her, så til vanlig er det noen flere.

Barna sammen med Synnøve Risan og Guri Enger

Etter gudstjenesten snakket Laurent med lederne av menigheten mens vi slappet av i skyggen av trærne.

Litt dagligliv:

Dette bilde er tatt rett utfor porten vår. Hver morgen holder disse kyrne til her. Ja, dette er faktisk i hovedstaden. Det er mange dyr som går rundt forbi: sauer, geiter, esel, høner... Jeg lurer på hvordan folk vet hvem sine dyr det er, og om dyrene går "hjem" noen gang, men det er visst et system på det...

Regntid

2008-08-19T19:10:00.000Z

utsikt over gårdsrommet

Det er regntid i Mali nå. Ikke som på vestlandet, der det regner konstant, men det kommer noen skurer nå og da. På søndag hadde vi regn hele ettermiddagen. Jeg må innrømme at det var deilig, for da ble det så kaldt og godt! (23 grader...)Men når det regner, kommer det lett litt vann inne også - fordi vinduene ikke er konstruerte for å ta i mot store mengder.

På søndag var vi på gudstjeneste igjen - uten å gå oss vill denne gangen! Det er fantastisk å kjenne at hvor vi enn er i verden, er vi en del av Guds familie! Etter gudstjenesten, ble pastoren, en misjonær fra Kamerun (som også samarbeider med EELOM (evangelisk luthersk kirke i vest-Mali) og noen andre med oss hjem, og vi hadde en fint tid på terassen. Laurent begynner å bli litt opptatt med møter (styremøter, bønnemøter o.l) fordi det er ting som dukker opp selv om det fortsatt er ferie her. Men det er i september aktivitetene tar til igjen for fullt.

Mens vi snakker om familie, så var det en ting vi glemte. Vi har fått familieforøkelse - flere nye familiemedlemmer, og her er det et bilde av en av dem:

Ungene har tatt godt i mot dem. Vi har forklart at de er våre venner og spiser insekter for oss, så vi ser ikke på dem som ubudne gjester men heller V.I.P!

Bamako!

2008-08-11T21:54:00.000Z

Nå har vi vært i Bamako i en uke! Masse inntrykk - mye å lære. Det er regntid, så det er fint og grønt rundt oss. Men høy luftfuktighet, så noen av oss (Oddbjørg) er ganske varm til tider. Denne første uka har gått med til å komme i orden. Litt rart å komme til et tomt ukjent hus som skal være vårt hjem fremover. Derfor sov vi de første nettene på gjestehuset (befinner seg i samme bygning som kontorene til Normisjon i Bamako (MPN)), og så følte vi oss klar til å flytte inn. Nå begynner det å føles litt mer som hjemme! Laurent har satt folk i arbeid i huset - reparere myggnetting, litt elektrisk arbeid, tette lekasje i veggen m.m. Jammen godt at han har god stedsans og klarer å kjøre rundt forbi i byen!

Jentene fikk hjelp av Therese Glendrange til å gå på markedet og kjøpe noen lokale klær. Guttene har ikke kommet så langt enda.

Søndag var vi på vår første gudstjeneste i N'tomikorobougou. Oddbjørg hadde blitt vist veien dagen før, men husket best forklaringen som var "det er rett beint frem" (i luftstrekning). Hun glemte visst at man måtte runde et hjørne. Så de gikk og de gikk, og kom aldri fram. Etter å spørre om hjelp, fant vi omsider kirken, men var da 30 min for seine. Snakk om bra førsteinntrykk!

I går hadde vi hatt våre første undervisningstimer i Bambara. Alfabet, uttalelse og personlig pronomen... Litt for mye på en gang.

Pakking

2008-08-06T09:39:00.001Z

Det er mye som skal gjøres når et helt hus skal "pakkes ned" og gjøres klart til utleie, samtidig som bagasjen til Mali skulle gjøres klar til sending. Det føltes som om pakkingen aldri tok slutt, var man ferdig med en eske, virket det som det var like mye igjen. Takk til nærbutikken for alle bananeskene! (tror det ble 63 esker til slutt!)
Nå er vil klar for å reise.

Utsendelse

2008-08-06T09:28:00.000Z

8. juni ble vi innviet som misjonærer i Norkirken Sandnes. Det var en velsignet og fin stund, men også føleleseladet, spesielt for Oddbjørg! Hun klarte ikke å oversette hilsenen, men måtte få hjelp av Terje Høyland. Takk til alle som kom, takk for bønner og lykkeønskener!

Tur til Sveits

2008-05-29T19:43:00.000Z

I mai hadde vi to ukers praksis. Tanken var at vi skulle tilbringe denne tiden sammen med en utenlandsk familie, for å lære mer om kulturforskjeller. Siden Laurent ikke hadde påskeferie, og siden vi allerde har vært i Afrika flere ganger, spurte vi om lov til å få bruke denne tiden til å besøk familie og menighet i Sveits. Det var godt å treffe folk igjen, vi har ikke vært der på 3 år. Caitlin var bare 9 mndr sist. I menigheten til Laurent (église évangelique libre de l'Oratoire) fikk vi snakket om den neste etappen i vårt liv. Menigheten har støttet oss gjennom flere år, og det var viktig for oss å gjennoppta kontakten.

Vi fikk også kost oss med turer i fjellet, fritidsparker, og vassing. Været var herlig!

Den siste tiden på Gå ut Senteret

2008-05-29T19:10:00.000Z

Gå ut Senteret ligger flott til med mange turmuligheter, og grillplass. Det ble en del pølsegrilling i helgene sammen med de andre familiene på skolen. Her nyter vi sol, og siste rester av snø. Ungene ble ganske flinke til å gå på ski etterhvert! Det blir nok lenge til neste gang...

Vi har hatt en fin tid på skolen med mye nyttig undervisning. Bla undervisning med Wyckliff i språk-læring gav oss mange gode tips. Vi hadde også en uke med undervisning i "den kronologiske metoden" som vi tror kan bli et godt redskap .

Her er vi igjen!

2008-04-22T12:41:00.000Z

Etter en tid med dataproblemer, er vi klare for å fortsette bloggen. Vi har nå vært i på Gå Ut Senteret i Hurdal i snart 4 måneder, og vi har ca en måned igjen. Vi har kost oss i snøen, spesielt ungene, men nå er det ikke mye snø igjen. I dag har vi faktisk spist middag ute i t-skjorte!

Foruten snøen, har vi jo fått mye god undervisning, i mange forskjellige temaer. Her er vår brasilianske lærer Gerson Celeti i ferd med å gi oss praktisk undervisning i antropologi
I påsken var Laurent en tur til Mali. Dette var hovedsaklig fordi alle misjonærene som er i Bamako nå, reiser hjem før vi kommer. så det var viktig for oss og dem å få en overlapping. Laurent hadde en veldig fin tid, og ser fram til å reise ned dit! Vi andre måtte nøye oss med bilder. Her ser dere Senegal-elva, og nedenfor kirken vi vil være tilknyttet til, i en bydel som heter N'tomikorobougou.

Avreise - Départ

2008-01-02T18:51:00.000Z

Her er vi julen 2007, og vi er spente paa hvordan det blir aa komme til Hurdal. Vi reiser onsdag 9. januar, og skolen begynner mandag 14. Ungene starter barnehagen fredag 11. januar

Nous voici pris en photo Noël 2007. Nous avons hâte de partir pour la formation à Hurdal (prés d'Oslo). Nous partons mercredi le 9 janvier, l'école commence lundi le 14 et les enfants commence leur jardin d'enfant vendredi le 11.